For to år siden..

.. gikk jeg og ventet. Ventet og ventet. Jeg hadde ventet i mange uker. Gravid og sliten, og ville at lillebror skulle komme snart! Ida kom fire uker før termin, og overrasket og tok innersvingen på sine foreldre som verken hadde pakket sykehusbag eller kjøpt inn alt som skulle kjøpes. 

Derfor var sykehusbagen pakket minst fire uker før termin med lillebror. Alle innkjøp var gjort for lengst, og huset var vasket og ordnet ned til den minste krok. Men lillebror lot vente på seg. Fristen for å være sikret barnehageplass når vi skulle trenge det nærmet seg. Men ingen lillebror.. 

En time inn i september gikk vannet, og 15 timer for seint til å rekke barbehagefristen ble lillebror født. Even ble en del av vår familie! 

Og fra den dagen er det som om han alltid har vært her! Lille, morsomme, alltid (nesten i alle fall) blide lillebror Even. 

Even 6 mnd

Even 9 mnd

Even 1 år

Tenk at det nå allerede har gått to år! Even har blitt stor gutt, men er jo allikevel fortsatt liten. Ida har tatt godt i mot sin lillebror, og vi ser at jo eldre de blir, jo mer leker de sammen. Ikke alltid leker de like godt, men slik skal det jo være med søsken ;)

I helga skal du feires med gode venner og familie :) Gratulerer med 2-årsdagen 1.september vesle luring! 

Regnfull søndag.

Sommeren er på hell, og været viser seg fra en høstete side. Etter en solfylt lørdag med Reinsvolldag og utdrikningslag for min gode venninne Mari, er søndagen en skikkelig dagen derpå med regn og grått vær. 

Vi måtte ut og få ristet av litt energi etter en veldig rolig start på dagen. Og hvor er det vel bedre å gå da, enn til besteforeldre som har veldig lyst på besøk av energifylte unger? :) 

Og når unga spør så pent om å få male, så ordner bestemor det! 

Litt søling må en regne med når en (snart) 2-åring prøver seg som kunstner på egenhånd. Men de koste seg, og satt rolig såpass lenge at foreldrene fikk noen minutter på sofaen :)

En fin søndag med andre ord. 

Stina

En ny bloggestart.

Etter å ha grublet på det lenge, ble jeg enig med meg selv om at jeg hadde lyst til å lage en ny blogg. Kanskje jeg denne gangen klarer å være mer aktiv enn jeg har vært tidligere?

Denne sommeren har vært en spesiell sommer. I løpet av seks uker døde begge besteforeldrene mine på min fars side. Selv om de ikke akkurat var noen ungdommer, kom dødsfallene brått på oss alle. Det er alltid trist å miste noen, og ekstra tomt blir det jo når en hel generasjon forsvinner i løpet av knappe to sommermåneder. Men de har begge levd et langt og godt liv, og de fikk mange gode år sammen. 

I helga har vi tatt fatt på det omfattende arbeidet med å rydde og tømme huset som nå står tomt. Det er faktisk litt god terapi oppe i alt det triste. Vi finner igjen mange fine ting, ting som forteller historier i bøtter og spann. 

Så nå må jeg begynne og rydde plass i mitt allerede overfylte hus. Mange av disse skattene må jo få plass hos meg :)